Dette er første del av en serie om antistoffer og autoimmun thyreoditt. I denne første delen ser jeg på hva antistoffer er, og på Anti-TPO. Jeg tror mange vil bli litt overrasket over noe av det forskerene er kommet frem til. Den er kanskje litt vanskelig, men det viktigste står i sammendraget.
Dette er komplekse saker. Jeg kommer sikkert til å måtte revidere disse postene flere ganger. For de finner hele tiden nye svar, og jeg forstår også hele tiden mer.
Sammendrag
Alle antistoffer ser like ut, som et Y. De skiller seg fra hverandre kun ved områdene ytterst på Y et. Det er der de binder seg til spesifikke antigen. Folk som ikke har stoffskiftesykdom kan også ha lave nivåer av Anti-TPO og Anti-TG. Men det er ikke studert om disse senere får stoffskiftesykdom. Det er vist i en studie, at kvinner hadde antistoffer 7 år før sykdommen manifisterte seg.(1)
Alle stoffskifteantistoffer produseres inne i selve kjertelen av B lymfocytter. Så har man lite eller ingen kjertel, har man heller ikke høye nivåer av antistoffer.
TPO er et enzym som deltar i prosessen hvor jodid blir til jod, som er den form skjoldbruskkjertelen kan bruke. Det kan oppstå skade på TPO hvis det er for lite jod i systemet. Med den følge at det produseres Anti-TPO mot det skadede enzym. Prosessen er i gang.
Det er ikke Anti-TPO som forårsaker størst skade på kjertelen. Det er B og T lymfocytter som gjør det. De infiltrerer kjertelen. Også en spesiell form for TRAb, TRAS, TSI, “kløyvende” TRAb. Den kan også forårsake celledød. Mer om den i et senere oppslag.
Man kan ha høye nivåer av Anti-TPO uten at kjertelen blir “spist opp”. Det er forskjell på Hashimotos og Ord’s. Det er kun dem med ORD’s som får mindre kjertel med årene. Men kjertelen fungerer selvsagt ikke som den skal hos dem med Hashimotos. Hashimotos starter med struma, mens Ord’s starter ikke med struma. Jeg kommer tilbake til dette i en senere post i serien.
Hva er antistoffer?
Kroppen danner antistoffer el immunoglobuliner, for å uskadeliggjøre antigener, stoffer som kroppen opplever som fremmede eller farlige.
Alle antistoffer, eller immuneoglobulin, ser like ut. Det er et Y formet glykoprotein. Den største delen av antigenet er den samme for alle antigen. Det er kun en liten del som er spesielt for det enkelte antigen, du ser det på figuren under. Områdene ytterst på Y er de variable områdene, det området hvor de ulike antistoffer skiller seg fra de andre. Det er der de binder seg til de spesifikke antigen. Det området på antigenet hvor antistoffet binder seg heter epitope. Det er som en lås og nøkkel.
Det er spesielle B celler, b lymfocytter, som produserer antistoffer. Det er forskjell på antistoffer i forhold til hvordan de produseres.
Monoklonale antistoffer produseres av kun identiske b celler som kommer fra en enkelt morcelle.
Polyklonale antistoffer produseres av ulike b celler.
Jeg tar med dette fordi det kan ha betydning for utvikling av stoffskiftesykdom. Man finner stoffskifteantistoffer også hos mennesker uten stoffskiftesykdom. Men det kan være forskjell på om de antistoffer “friske” og syke har i forhold til om deres antistoffer er poly-el monoklonale. Dvs, f.eks. kan det samme antistoff, la oss si Anti Tg, kan være både poly- og monoklonalt.
Her ser du en graf over antistoffer hos ulike grupper.
Jeg er veldig tvilende i forhold til dette med at friske også har antistoffer. Denne studien viser at man finner antistoffer 7 år før folk får stoffskiftesykdom (1) Man fant anti tpo hos 31% 5 til 7 år før diagnosen. Den økte til 57% ved diagnosetidspunktet. Tg antistoffer som økte fra 18 til 47%. TSH-R økte fra 2 til 55%. Dette var en studie på kvinner i det amerikanske militæret. De hadde blodprøver fra tilbake i tiden.
Uansett, medmindre friske mennesker med antistoffer følges over flere år, så vet man ikke om tilstedeværelsen av antistoffer er en forløper til stoffskiftesykdom, eller om personene er virkelig friske/raske. Jeg synes det er litt underlig at ingen av disse forskerene problematiserer det.
NB! Det er B lymfocytter inne i kjertelen som produserer antistoffene. Så alle antistoffer mot skjoldbruskkjertelen produseres i kjertelen (2). Derfor går antistoffnivået veldig ned etter fjernelse av kjertelen.
Dette er veldig viktig, f.eks. i forhold til å ta jodtilskudd. Jeg har blitt fortalt i en ganske jodfobisk gruppe, at man kan få en oppblussing av antistoff selv om man ikke har kjertel, eller har veldig lite, som meg. Jeg hadde 10% tilbake for noen år siden. At det kan være farlig, at TSH antisstoffer, TRAS el TRAb kan blusse opp og gi problemer både med øjne og hud ( GO og Graves’ dermopati). Men det er en misforståelse. Har man veldig lite eller ingen kjertel, så kan man ikke få en antistoffoppblussen. Det kan være, det blir produsert små mengder antistoff i en liten kjertelrest som min, men store mengder er det ikke snakk om. Så har du lite eller ingen kjertel, trenger du ikke være redd for å få høye nivåer av antistoffer.
Tpo and anti-tpo
Vi pasienter snakker veldig mye om Anti-TPO. Vi sier at det nedbryter kjertelen. Jeg har selv sagt det mange ganger. Men Anti -TPO spiller faktisk ikke en så stor rolle for nedbrytningen. Man kan godt ha høye nivåer uten at kjertelen atroferer, blir mindre. Det er andre deler av immunforsvaret som bryter ned. Anti TPO hos folk med AIDT kan ødelegge thyrocytter. Thyrocytter er de som produserer hormonene. Det er kun Anti-TPO hos syke som har denne ødeleggende evnen. Anti-TPO hos friske ødelegger ikke. Anti-TPOs største negative påvirkning er dog at den hemmer enzymaktiviteten
Men det ser ikke ut til å være en sammenheng mellom Anti-TPO nivået og celleødeleggelse i kjertelen. Men Anti-TPO spiller en viktig rolle i utviklingen av autoimmun thyreoiditt, AIDT. Og det er sammenheng mellom nivået av Anti-TPO og symptomer. Høy Anti-TPO betyr flere symptomer.
Det er B og T lymfocytter som står for den verste ødeleggelsen av kjertelen. De infiltrerer kjertelvevet og forårsaker stor skade og celledød. Det er også en form for TRAb/TRAS som heter “cleavage TRAb”, dvs. “kløyvende TRAb” som også forårsaker celledød. Jeg skriver mer om det i del 3, som handler om TRAb.
TPO er et enzym som deltar i to prosesser i skjoldbruskkjertelen. Det deltar i oksideringen av jodid så det blir til jod, derav navnet, perioxidase. Men enzymet spiller også en rolle når det gjelder å sette to T2 molekyler sammen til et T3 eller et T4 molekyl. Så det spiller en helt avgjørenede rolle i hele hormonproduksjonen.
Det er et molekyl som inneholder, eller kan holde, et hememolekyl, altså et jernmolekyl.
Organifisering av jodid
Syntese av stoffskiftehormon
TPO har to funksjoner i ormonproduksjonen. Det fester jodidatomer til tyrosinet i thyroglobulinet, jodering. Joderingen fører til at det dannes monojodert tyrosin (MIT) og dijodert tyrosin (DIT). MIT og DIT blir satt sammen til thyroxin (T4) og trijodothyronin (T3). Det er TPO som står for denne sammenkoplingen. Du ser det på figuren under, hvor 2 DIT blir sammenkoblet til et T4 molekyl.
I min endolærebok står det, at det også dannes små mengder revers T3 i kjertelen. Det visste jeg ikke, jeg trodde revers T3 kun ble dannet ute i kroppen.
Dr. David Brownstein skriver i sin bok, “Iodine, why you need it …” (4), at jod mangel og oksidativt stress fører til skade på TPO molekylet. Calsium i cellen stimulerer denne oksideringsprosessen, mens δ-jodaceton og andre jodberikede lipider fungerer som en brems. Skaden begynner i følge Dr Brownstein, når det ikke er tilstrekkelig jod til disse lipider. ( Og det er det ikke med den tilrådde 150 mcg jod). Bremsen i systemet blir svekket, og vi får for stor produksjon av H2O2. Denne for store mengde vannstoff, brintoverilte, hydrogen peroxide, kan skade TPO.
Når TPO blir skadet, dannes antistoffer mot TPO, Anti-TPO. Så er prosessen i gang. Ettersom skaden forverres, kan det også bli skade på thyroglobuliner, med det resultat at vi får antistoffer mot thyroglobulin, Anti-TG.
Og som vi ser, uten TPO kan kjertelen ikke fungere.
Så det begynner her. Nå tror ikke jeg at det kun er jodmangel som starter en AIDT. Jeg tror AIDT er en ganske komplisert sykdom, det forstår jeg mer og mer ettersom jeg studerer det her. Men at jodmangel er en viktig faktor, det er jeg ikke i tvil om.
Oksidativt stress
Oksidativt stress spiller en stor rolle for utviklingen av AIDT. Hydrogen peroxide er bare en form for oksidant som innvirker negativt på vår kjertel. Som det fremgår av navnet, oksidant, så er det deler av oksygenmolekyler som oppstår under metabolismen i våre celler (5).
De kalles med en samlebetegnelse ROS, som står for reactive oxygen species.
ROS inkluderer hydrogen peroxide (H²O²), hydroksyl radikaler (OH²), superoxide anions (O2) og lipid peroxides. Anti oksidantsystemer beskytter cellen fra oksidativt stress under normale forhold. Men balansen opprettholdes ikke alltid, og man mener oksidativt stress fører til en rekke sykdomstilstander. Dr. Brownstein mener at for lite jod leder til oksidativt stress, men for mye jod kan visst også skape oksidativt stress.
mROS er ROS som oppstår i mitokondriene.
Anti-TPO og graviditet
Anti-TPO kan krysse placenta, men man vet ikke om det påvirker fosteret. Mange med AIDT får sunne barn. Det viktigste er å ha høye nok stoffskiftenivåer og nok jod. Jod er veldig viktig for fostrets kognitive utvikling.
Referanser
2. Thyroid Autoimmunity: Role of Anti-thyroid Antibodies in Thyroid and Extra-Thyroidal Diseases. Elenore Frölich and Richard Wahl. https://dx.doi.org/10.3389%2Ffimmu.2017.00521
3. Dr. David Brownstein, “Iodine, why you need it, why you can’t live without it”. 5th edition, s. 106-108.
4. How one TSH receptor antibody induces thyrocyte proliferation while another induces apoptosis. Morshed, MA, Latif og Davies, 2013. doi 10.1016/j.jaut.2013.07.009
5. Environmental triggers of autoimmune thyroiditis. C.Lynne Burke, Monica V Taylor, http://Environmental triggers of autoimmune thyroiditis
6. Synthesis and Secretion of Thyroid Hormones, Colostate.edu, colostate.edu
Legg igjen en kommentar