Å kunne leve og ha det godt selv om man har en kronsik sykdom, er noe de fleste sikkert jobber på hele tiden. Jeg vil gjerne dele hva som har hjulpet meg til der jeg er i dag.
Hvor er jeg i dag? I paradis? Nei, ikke helt, ha ha. Men jeg har det veldig mye bedre enn for noen år siden. Både psykisk og fysisk. De to ting henger selvsagt sammen. Men det psykiske er kanskje det viktigste. Nå er det veldig vanskelig å ha det godt psykisk hvis man har alt for lav FT3. Men man kan ha det godt selv om helsen ikke er 100%. Man kan også ha det dårlig selv om helsen er 100%.
Aksept
Aksept er et nøkkelord for meg. Akseptere ALT, uansett hva. Jeg vet at det ikke er lett. Jeg vet at det å akseptere alt fullt og helt er uoppnålig for meg. Det er noe som kjennetegner et høytutviklet menneske. Det er noen av dem, men ikke så mange. Men de som har oppnådd det stadiet, har begynt en gang. Husk det!
Man trenger ikke lese om det, det er ikke komplisert. Bare veldig vanskelig 😄 Men det kan være inspirerende og til hjelp å lese. Jeg kjenner ikke til noen bøker på norsk, bare denne av Jeff Foster, «The deepest acceptance» ( ISBN 978-1-60407-855-8). Man kan få den på engelsk på SAXO i Danmark, https://www.saxo.com/dk/the-deepest-acceptance_jeff-foster_paperback_9781622038657 . Eller på Amazon. Foster skriver om å akseptere hvert sekund som det er. Ikke forsøke å endre noe, bare la det være som det er. Det innebærer, å tillate seg selv å ha de følelsene og tankene man har. Det betyr ikke, at man ikke ønsker å gjøre noe med seg selv, ikke ønsker å utvikle seg. Tvert i mot, jeg tror man oppdager, at ved å akseptere så endrer ting seg ofte. Men det kan ikke være motivet. For så har man allerede fjernet seg fra aksepten.
Recent Comments